Daisy  23.06.01 - 11.06.2009        

 Den 13.08.01 kom jeg til mitt nye hjem på Ankenes.  Jeg er familien første hund.  Dere kan tro   det var mange diskusjoner i hjemmet før far i huset og yngste sønnen tok en sjefsavgjørelse og  bestilte meg.  Mor i huset var absolutt ikke innstilt på at det skulle en hund i huset, hun truet til og med med å flytte hvis de bestilte hund...... men så snart de kom hjem med meg var damen solgt...

 jeg satte bare de skjønne øynene mine i hennes, logret med halen og dermed var det gjort.

 Det tok ikke lang tid før hun var helt hekta på trening, jeg skulle da dresseres.  Hadde familien først fått hund, skulle det i alle fall bli en lydig hund..... og dere kan tro jeg har gjort mitt ytterste for at matmor skulle bli fornøyd.

 Tiden har gått og mye har skjedd.  Jeg har deltatt på diverse kurs, både utstilling og Agility.  Jeg har klart å få matmor med meg til klasse 2 i både Ag og hopp.  Slett ikke verst:-)

 Jeg har vært med familien på mange turer både i inn og utland.  Den lengste turen min var helt ned til Danmark.  Det var en kjempefin ferietur... det har de tobente fortalt.

 I sør Sverige har vi også feriert.... det var der vi ferierte da jeg mistet hørselen min.  Tenk å miste hørselen når man bare er 5 år.... ikke noe kjekt.  Samme sommeren ble det også konstatert hjertefeil på stakkars meg.  Som om ikke jeg har hatt nok å slite med.  Jeg fikk straks medisiner for hjertet, og det fungerer utmerket.  Matmor sier hun har pensjonert meg... enda jeg ikke er så gammel... hun sier at jeg skal få gjøre alt i mitt eget tempo.... ja , ja jeg er nå fortsatt med på turer, og jeg har fortsatt evnen til å leke... så da er jeg vel ikke såååå gammel vel.

 Hvis helsen min holder har hun lovet meg en utstilling som veteran.. det blir jeg i juni 2009.  Om jeg får noen andre muligheter i utstillingsringen vet jeg ikke, tiden vil vise.  Jeg har jo ikke gjort det så alt for godt i ringen, men jeg vet at matmor synes jeg er verdens fineste... for det sier hun stadig vekk.

    *****   ******   *****  *****  *****  *****  *****  *****       

 Slik gikk det altså ikke........... den 11.juni 2009 var livet over for vår kjære Daisy.  Etter tre år med hjerteproblemer og helt døv..... var ikke livet slik det skal være for en hund.  Den siste tiden skrantet hun veldig og begynte å vise aggressive tegn.  Dette tydet at vår herlige hund ikke hadde det så bra.

 Det fikk vi også bekreftet hos veterinæren.... Daisy hadde veldig dårlig blodsirkulasjon.  Det forklarer nok også at hun for det meste ville sove.

 Vår inderlig gode, kosete og kjærlige hund er dypt savnet av oss alle.

 Vi tar godt vare på alle de gode minnene og opplevelsene som vår første hund ga oss:-)

      Hvil i fred kjære Daisy mor.